En guide til bedre trofébilder

0
519
Den siste finishen på jaktbildene er viktig for deg, men også for verdigheten for dyret du har skutt.

Det er lettere enn de fleste tror å ta flotte jaktbilder og man behøver ikke noe kostbart utstyr. Vi jegere har et felles ansvar for å presentere vår lidenskap på en skikkelig og ordentlig måte …

Tekst og foto: Alexandra Hellström

På bloggen min har jeg gjennom tidene skrevet en del om hvordan man tar bedre, flottere og mer respektfylte trofébilder – som en siste hyldest til viltet etter skuddet. Når jeg har hatt en ekstraordinær jaktopplevelse, så pleier jeg å være ekstra omhyggelig med å ta meg tid til å ta noen fine trofébilder. Dels for å holde liv i et godt minne og dels for å gi meg et bilde, som gjenkaller den spesielle stemningen, som representerte nettopp den jakta. Det skal helst bli slik, at man med et enkelt blikk lengter tilbake til nettopp den dagen i naturen.

Jeg og mange andre jegere synes at det betyr en god del, hvordan vi jegere presenterer oss selv og det nedlagte viltet – spesielt hvis bildene blir delt på sosiale medier. Dette gjelder så vel jaktfilm som jaktfotos. Skal vi fortsatt nyte godt av våre flotte jaktmuligheter og ikke minst den brede folkelige støtten som vi har til jakt, da er det ytterst viktig at man tenker seg om to ganger når man laster opp bilder og film.

Det er viktig å ha en stor respekt for viltet du har skutt.

Jeg er bevisst på å holde mine egne bilder innenfor følgene rammer:

«Jeg utviser alltid respekt for viltet før og etter skuddet. Jakt er så utrolig mye mer en blod og død. Det gagner ingen om det er mye blod på bildet eller man ser et dyr som ser ut som om det har vært ute for en trafikkulykke. Likedan unngå å vise et dårlig skudd eller bilder hvor tarm og magesekk kommer med i bakgrunnen av bildet. Det er ikke pent eller stemningsfullt – ikke engang for andre jegere. Mennesker som ikke har med jakt å gjøre, synes slikt er direkte ubehagelig. Dyr som er skutt i hodet eller skutt flere ganger med dårlig plasserte skudd hører ikke hjemme på internett. Det er synd hvis slike bilder gir jegerne et dårlig rykte – for vi dømmes som en gruppe og ikke som enkeltmennesker».

Jeg bruker aldri bildetekster som gir et dårlig inntrykk av jakt og jegere. Ingen ”Rambo” eller krigsfilmuttrykk som ”nærkamp”, ”sniper” og så videre. Disse uttrykkene er ikke jaktrelevante. Hvis der er snakk om en unormal situasjon, så beskriv jakten og opplys hvorfor bildet ser ut slik det gjør – så oppstår det ikke spørsmål.

På mine egne jaktreiser til Syd-Afrika har jeg lært meg en masse om troféfotografering. De profesjonelle jegerne går langt for å sikre dette minnet for sine klienter og de er meget beviste på at det skal gjøres pent og respektfullt. Jaktens fremtid er nemlig deres fremtid …

Jeg tenker naturligvis også på lover og regler, som vedrører jakta. Det sier seg selv, at det er dumt å offentliggjøre bilder av dyr, jaktsituasjoner og hjelpemidler, som kan oppfattes som å være på kant med lovgivningen. Er trofebildet av bukken tatt midt på natten, så forklar hvorfor! Bilder som sprer seg på nettet og i mediene kan ikke trekkes tilbake. Tenk på at det i alle jaktfora på nettet finnes ”troll”, som hater jegere og nidkjært samler på alt som kan brukes mot oss! Et bilde sier mer enn tusen ord og virker bildet frastøtende, så skader det jaktsaken.

Og hvordan tar man gode jakt- og trofebilder? Det er slett ikke så vanskelig.

Det beste tidspunktet å ta et godt trofébilde er umiddelbart etter at dyret er felt. Det bør helst skje før dødsstivheten setter inn, for denne gjør det veldig vanskelig å legge viltet i posisjon til et skikkelig bilde.

Å legge dyret flatt på siden med alle benene strittende ut til siden, er hverken spesielt pent eller verdig. Legg heller dyret på maven med benene under seg. Trekk de bøyde bena litt til siden for å støtte opp dyret, slik at det ikke velter. Når det gjelder hjortedyr, ser det best ut å dreie hodet litt til siden, slik at man bedre kan se geviret – det får dem forøvrig også til å se størst mulig ut. Direkte forfra, så ser et trofe alltid mindre ut. Du vinkler hodet så snuten hviler på bakken.

Det er ganske enkelt å få balanse i det hele – eventuelt ved hjelp av en liten kvist bak hodet.

Ved å bruke noen ekstra minutter før du foreviger ditt skutte vilt, så gir du andre et bedre bilde av deg som jeger.

Du kan også bruke en stein for å løfte hodet litt opp– dette er spesielt nyttig ved fotografering av sauearter og villsvin.

Mindre vilt som rev og grevling ligger som regel for lavt, hvis de ligger direkte på bakken. Det fungerer perfekt å legge disse opp på en stein eller en stubbe, slik at de skiller seg tydeligere ut fra omgivelsene og bakgrunnen. Du skal aldri fotografere stående, men gå ned på kne eller legg deg på maven for at få den beste vinkelen eller utsnittet.

Dette gjelder alle dyr, slik at de gjør seg bedre på bildet med et så lavt utgangspunkt som mulig. Tar du bilder ovenfra og ned, så får man et kjedelig perspektiv og du får som regel heller ikke med deg omgivelsene. Et lavere utgangspunkt gir mer dybde, en tydeligere gjengivelse av dyret og en fin bakgrunn, som avspeiler området slik det så ut den dagen.

Det er også viktig å redusere mengden av blod på bildet mest mulig. Snu utgangshullet bort fra kameraet og fjern blodet fra inngangshullet så godt det lar seg gjøre. Det samme gjelder snute og munn. Legg tungen tilbake i kjeften. Bruk gress eller mose for å gjøre rent og masker eventuelt blodflekker som ikke lar seg fjerne med litt støv eller blader. Jeg har gjennom tidene spurt mange jegere og hvilke trofébilder som tiltaler dem (eller frastøter dem minst) og det er alltid de bildene, hvor man har anstrengt seg for å minimere ”blodbadet” – som gjør seg best. I mitt hode er det viktig å tenke på hvordan ikke-jegere oppfatter ens jaktbilder, da dette kan utgjøre en stor forskjell på hva alminnelige mennesker synes om jakt.

Skal du ha med våpenet i bildet, så gjør det så naturlig som mulig og ikke støtende.

Mange jegere vil gjerne ha med våpnene sine på bildene. Jeg synes det kan være en fin detalj, en del av historien – men mange bryr seg ikke om det. Jeg tar derfor bilder både med og uten våpen og også bilder av viltet alene. Det er så greit med moderne systemkameraer og mobiltelefoner, at det i realiteten ikke koster annet enn litt tid å ta flere bilder. Alle bildene blir ikke like gode, så tar man mange, er sjansene større for at noen blir bra. Eksperimenter med for eksempel forskjellige opptaksvinkler, avstander, bakgrunn osv. Sjekk bildene for motiv, skarphet og lys mens du er i gang. Dagen etter er det for sent. Sjekk alltid at kameraet eller mobilen er fullt oppladet og at du har nok minne til en masse bilder, før du drar på jakt. Alternativet er ikke særlig morsomt.

Det er for dumt å unnskylde et manglende bilde av en god jaktopplevelse, med at kameraet ikke var med. Det er sjeldent i dag at mobiltelefonene ikke har kamera og de færreste går rundt uten en mobiltelefon på seg. Jeg har selv tatt mange gode bilder med mobiltelefonen. Et dyrt systemkamera gir mer rom for kreativitet, men hvis det ikke er med på jakta, så hjelper det jo ikke.

Fang øyeblikket! Jaktguiden forklarer sin klient hvordan man bedømmer et impala-trofé.

Du gjør deg selv og alle andre jegere en tjeneste ved å ofre litt større oppmerksomhet på trofébildene dine. Det er viktig for fremtidens jakt som helt og holdent hviler på den øvrige befolkningens aksept og forståelse for vår livsstil.

Vil du inspireres ytterligere til gode trofé-, natur- og jaktbilder, så finner du mer om emnet på bloggen min: www.borntohunt.se

Annonseplass

LEGG IGJEN ET SVAR

Vær vennlig å skriv din kommentar!
Vær vennlig å skriv navnet ditt her