Norges største bever?

 Det har gått med flere morgener og kvelder ved elva denne våren for å jakte bever. En grunneier spurte meg om jeg ville jakte bever hos ham, fordi beveren har ødelagt mye av skogen hans. Det er flere som har bekreftet at det bodde en rimelig stor bever der, samt noen mindre. Elven er formet slik at sjansene er gode om man er tålmodig nok. Tålmodigheten lønnet seg, for nest siste dag av beverjakten som er 29 April, dro jeg tilbake på post igjen. Sammen med meg var Thobias Jensen, en ung jeger som går og venter på å bli gammel nok til å jakte selv. Det har gått utrolig mange timer etter denne beveren, derfor dro jeg mest for at han skulle få være med på jakt. Jeg hadde ikke så veldig troen etter utallige timer der uten å se noe til beveren. Thobias derimot, han hadde skikkelig troen og var sikker på at det ble uttelling denne gang.

Vi dro ut rundt 19.30 og la oss på post. Rundt posten var det nedfall etter beveren over alt, og masse ny spiste kvister. Det var tydelig at dette var et område hvor beveren trivdes. Vi la oss på toppen av en skråning med god oversikt over elven.

En time ut i posteringen hvisker Thobias bort til meg, “Mats, Mats, Mats…” og peker inn i skogen. Fikk puls øyeblikkelig og gjorde meg klar til å legge an på beveren. Men nei, det var to rådyr som vandret rolig til kveldsbeite. Et par  timer ut i posteringen begynner det å skje ting. Flere skvulp på vannet og bobler som kommer opp. Pulsen stiger sånn at jeg nesten ikke klare ligge i ro. Skulle virkelig skjelven ta fra meg muligheten til å skyte min første bever? Etter 15 minutter med skvulp og bølger blir elva stille igjen, ikke sett snurten av beveren enda.

Men så plutselig kommer det opp ett hode under bruen lenger ned i elva. Jeg gir tegn til Thobias om at beveren er her. Han gliser fra øre til øre, og ser spent på den igjennom kikkerten. Jeg endrer litt på skytestillingen, for beveren kom fra et litt annet hold enn forventet. Med beveren klart i kikkerten følger jeg den oppover elven, og venter til den er nærme nok til at jeg føler meg trygg på skuddet.

På rundt 60-70 meter stopper den opp i vannet og legger seg skrått mot oss. Jeg var såpass trygg at jeg valgte å skyte den i vannet. Skuddet gikk, og beveren ligger livløs i vannet. Skuddet gikk i bakkant av hodet, og ut skulderen. Fulltreff!

Jubelen gikk høyt! Det ble litt fisking med noen pinner for å få beveren inn til land. Når vi fikk lirket den opp gav den oss hakeslepp. Den var enorm! Den lignet mer på en liten bjørn enn en bever. Jeg tenkte at denne var vell godt over 20 kilo når jeg løftet den bort til bilen, her tok jeg ganske så feil, for vekten stoppet på hele 34 kilo.

I etterkant fikk jeg flere meldinger om at dette måtte være norgesrekord, men skuffelsen var stor etter jeg snakket med NJFF. De kunne fortelle at de kun har registrering på kraniene til beveren, og ikke vekt. Kraniet ble selvfølgelig knust i bakkant av hodet, når jeg valgte og skyte i vannet. Jeg har forsøkt å søke opp et register på dette, men finner ingen ting. Så om noen der ute vet hvor dette eventuelt kan registrerer gi gjerne beskjed til meg.

Jegeravisen gratulerer Mats Thorsvik med en diger bever som muligens kan være norgesrekord! Vi takker også for at han delte historien sin med oss.

Fra Jegeravisen.no